A 1 de Setembro de 1989 nascem dois gémeos com muito jeito para a música. Desde cedo que Bill e Tom Kaulitz se acostumaram ao mundo artístico. Foi o padrasto dos gémeos, também músico, quem acreditou primeiro no talento dos dois rapazes e começou a promover o trabalho musical dos enteados.
No início do ano de 2001, na sua terra natal Magdeburg, Alemanha, Tom e Bill conheceram Gustaf Schäfer e Georg Listing e os quatro decidem formar uma banda chamada “Devilish”.
Mas dos Devilish pouco se ouviu: tocaram em vários concursos de talentos e pequenos concertos mas ficaram por aí.
Em 2003, um dos gémeos, Bill, participou num concurso de crianças “Star Search”. A sua participação ficou-se pelos quartos de final mas valeu-lhe muito mais do que isso: foi descoberto por Peter Hoffman um executivo no mundo da música.
Desde então, o nome Devilish desapareceu e surgiram os Tokio Hotel. “Tokio” é uma cidade que a banda adora e “Hotel”, devido às muitas noites que a banda passa fora de casa.
Os Tokio Hotel assinaram contrato com a Sony BMG. Hoffman chamou ainda David Jost e Pat Benzer para a equipa de criação e produção, e foram eles quem instruíram os membros da banda em composição de músicas e os ensinaram a tocar instrumentos.
Mas nem tudo correu de feição... Muito pouco tempo antes de lançarem o primeiro álbum a Sony terminou o contrato. Podia parecer que era o fim, mas não. Em 2005 o grupo Universal Music ofereceu um contracto aos Tokio Hotel e fez o que faltava, um plano de marketing. Desde então a subida foi meteórica.
O primeiro single “Durch den Monsun” (em alemão) depressa ganhou popularidade chegando ao número 1 dos tops alemães e austríacos. O segundo single “Schrei” (em português “Grito”), chegou ao top 5 das tabelas alemãs.
Depois dos sucessos desses dois singles era obrigatório o lançamento de um álbum. Foi então que, em Setembro de 2005, chegou “Schrei”, CD de estreia dos Tokio Hotel. Bill Kaulitz, gémeo e vocalista, escreveu a maior parte das músicas.
O terceiro single “Rette Mich” (em português “Salva-me”) saiu logo no início de 2006 e alcançou também o número um na Alemanha. E quanto ao primeiro álbum foi tudo.
Mas não pensem que por aí ficou, não tardou a aparecer um novo single “Zimmer 483” (“Quarto 483”) e um novo CD, com o mesmo nome. Foi em Janeiro de 2007 e rapidamente chegou a número um.
Embora nunca tenha existido um lançamento oficial dos álbuns dos Tokio Hotel fora da Alemanha, acabou por ser lançada uma versão inglesa do segundo álbum “Room 483” que se espelhou por toda a Europa, reflexo da dimensão internacional que começava a fazer parte dos Tokio Hotel.
O alinhamento deste álbum consiste em versões em Inglês de músicas dos 2 CDs dos Tokio Hotel já lançados na Alemanha e o single de apresentação foi “Monsoon”, primeiro single do primeiro álbum da banda. O single “Übers Ende der Welt” foi escolhido para se seguir a “Monsoon” com o nome em Inglês “Ready, Set, Go!”. Foi gravado ainda um vídeo de “Schrei”, música agora conhecida por “Scream”. E começou a expansão dos alemães Tokio Hotel pela Europa.
19 de Junho de 2007 foi uma data memorável para os irmãos Kaulitz e companhia, altura em que deram o seu primeiro concerto no Reino Unido. Do interior da Alemanha do Leste para o Mundo eis que surgem os Tokio Hotel...

Den nye singelen ''Spring Nicht'' (som kom 7. april)
lagde mye panikk for Tokio Hotel fansen, siden Bill hopper fra et
tak i videon. Det videon ikke sier noe om er at hvis Bill
skulle ta selvmord i virkeligheten, skulle broren hans
vært der og redda ham.
Men hva er det som gjør deres broderlige kjærlighet så sterk?
I Bravo forteller de to brødrene for første gang hvorfor de ikke
kan leve uten hverandre.

Hva er så spesielt med deres sammenkobling?
Tom: Vi er så ulike og like på en gang. Vi ser ikke ut som tvillinger,
men vi er sjelevenner. Når jeg ser på Bill, vet jeg hva han tenker
på.
Bill: Det er veldig sterk forbinnelse mellom oss.

Siden dere både er like og ulike, hva er det som gjør dere like?
Bill: I Karakteren er vi veldig like.
Tom: Når vi har en ide', gjør vi alt for at den skal fungere.
Bill: Utenom det, hater vi begge brokkoli og elsker pizza. Men det viktigste
er at vi kan le sammen. Vi trenger bare se på hverandre.

Hva er det som skiller dere fra hverandre som personer?
Tom: Jeg er mye kulere og jeg tenker lenge før jeg bestemmer meg. Bill
hører på hjertet sitt.

Er det noe dere gjør uten hverandre?
Bill: Går på do, bader og dusjer (ler). Ellers gjør vi allting sammen.

Savner dere hverandre når dere er borte fra hverandre?
Tom: Ja, helt klart. Vi dro på en sommerleir når vi var 6 år. Vi sov i
telt. Bill hadde hjemlengsel så han dro hjem.
Bill: Det var ikke sant! Det var omvendt! Mamma fikk lov å
komme å hente Tom! Jeg ble igjen en uke uten han.
Tom: Drittsnakk! Vi var fra hverandre og savnet hverandre.
Jeg ble gla da vi så hverandre igjen.

Fins det noe konkurranse mellom dere?
Tom: Ikke nå lengere, men da vi var små. Jeg var førstemann da vi
syklet og svømte.
Bill: Åh, herregud! Og han var så fryktelig stolt over det...
Tom: Bill kunne verken svømme eller sykle. Han var også sjalu på at
jeg hadde flere jenter enn han. Men jeg tror han aksepterte det. (ler)

Bill er mer i rampelyset enn deg, har du et problem med det?
Tom: Så lenge jeg har flere jenter enn han, så er jeg fornøyd. (flirer)

Hva er du fornøyd med hos din bror, Bill?
Bill: Jeg beundrer han for at han er en dritbra gitarist, og at
han jobber veldig hardt met det. Også er jeg fornøyd med han fordi
han er en sånn bror som alle kunne ønske seg.
Han er 100% til å stole på og min tillit til han har ingen grenser.

Tom, hva er du fornøyd med hos Bill?
Tom: Bill er mere i rampelyset enn jeg, og jeg beundrer sånn han håndterer allting. Han lar ikke noenting påvirke han, og han tror på seg selv. Bill er
førdt til å bli en leder. Jeg kan også snakke med han om allting.

Bekymrer du deg for Bill?
Tom: ja, fordi han er veldig sårbar. Jeg tror alle sangere er sånn. Han må bare være forsiktig så han ikke faller. Jeg er urolig for at han kommer til
å klare den lange turneen. Det er derfor jeg tar hånd om han og gir han te.

Passer dere på hverandre når deres foreldre ikke er der?
Tom: Ja, jeg ser alltid etter Bill når vi er på turne'. ''Ta på deg en genser så du ikke blir forskjøla!'' Og vi camper ikke, din fjolle. (ler)
Bill: Sangeren er alltid den svake. De andre kan være på scenen når de fryser, men ikke jeg. Det er derfor alle tar vare på meg. Men hvis Tom er sjuk,
tar jeg vare på han.

Tom er veldig kul, men kan han også være følsom, Bill?
Bill: Tom har et stort hjerte. Han kan være følsom, varm og i ledelsen, akkurat som jeg. Vi er ganske like sånn. Han viser det bare ikke på samme måte som jeg. Han slepper det bare løs hjemme.
Tom: De to gangene jeg har gråtet i mitt liv, har Bill vært der.

Sier den ene hvor mye den andre betyr for den?
Bill: Så klart vi sier at vi liker hverandre og klemmer hvarndre. Men ærlig talt trenger vi ikke å gjøre det. Vi vet begge to hvor mye vi betyr for den andre.

Hva ville dere vært villig til å gjøre for hverandre?
Bill: Allting presist. Vi ville nok ha dødd for hverandre.

En bonuslåt på den nye singelen deres heter ''In die Nacht''. I den låten
forteller dere at dere vil leve sammen.
Bill: Ja, vi ville lage en låt om vår forbinnelse. Vi vil til og med dø sammen.
Tanken på et liv uten den andre, kan vi ikke leve med.
Tom: Det var er fært å tenke på at den ene dør, og den andre blir
igjen her.
Bill: Jeg vil helst ikke tenke på det så mye. Men hvis vi måtte dø, ville
vi dødd sammen.

Hva skjer hvis noen ting hendte med en av dere?
Bill: Jeg forestiller meg alltid samme situasjon. At vi står ved en klippekant
og noen sier at en av oss må hoppe og aldri komme tilbake. Da hadde vi hoppet begge to. 100%!

I deres nye singel ''Spring Nicht'' synger Bill om en som ikke vil
leve lengre. Tom, hva hadde du gjort hvis Bill hadde tenkt sånn?
Bill: Om noen av oss ikke ville leve lengre, ville ikke den andre det
heller.
Tom: Når Bill føler seg fæl, føler jeg meg fæl også. Men så klart
hadde jeg gjort alt for å redde han. Om noen skulle gjøre det,
så måtte det bli meg!
Bill: En tid lå jeg på sykehuset. Da jeg våknet opp fra en narkose, var Tom der. Han satt ved siden av meg på sengekanten hele dagen, til han
sovnet. Jeg ville bare ha broren min der og ingen andre. Bare
han kunne hjelpe meg i en sånn situasjon.

Vil dere leve sammen?
Bill: Ja, jeg kan ikke forestille meg noe annet.

Er noen av dere sjalu hvis den andre har en kjærste?
Bill: Så klart ikke! Vi er glad på den andres veiene. Når en jente er viktig
for Tom, kommer jeg til å akseptere henne, og det spiller ingen
rolle hva jeg syns om henne personlig.
Tom: Men båndet mellom en kjærste og deg selv er noe helt annet enn
vår. Jeg kan ikke forestille meg å like en jente, på samme måte som jeg liker Bill. Jeg
skal heller ikke være mindre sammen med han fordi jeg
har en kjærste heller. Så ho må nok akseptere det.

Hvis en jente sa: Broren din eller meg?
Bill: Hvis ho har noe imot broren min, kan jeg ikke elske henne.
Jeg lar ikke noen komme mellom oss.

Kan dere elske noen andre på samme måte som dere elsker
hverandre?
Bill: Vi elsker foreldrene våres så klart. Men forbinnelsen vi har en spesiell.
Vi var i mamma's mage sammen, nærmere enn det kommer man ikke

Tom: Auf unserer aktuellen Single sind ja zwei neue, bisher unveröffentlichte Songs drauf. „1000 Meere“ und „Geh“. Für ein neues Album gibt es auch schon einiges an Material. Aber geplant wird da noch nichts...

Warum nicht?

Bill: Wir wollen uns dafür komplett zurückziehen und die Köpfe frei haben, nicht zwischen zwei Tourneen schnell mal das dritte Album einstreuen.





Also wollt ihr euch Zeit für die Musik nehmen... Habt ihr denn genügend Zeit für die Liebe und jemand inzwischen vielleicht eine feste Freundin?

Tom: Für 'ne feste Freundin eher nicht , aber 'n bisschen Zeit nehme ich mir für Mädchen schon hier und da. Die anderen würden sich eigentlich ja auch gern die Zeit nehmen, aber bei denen geht halt nichts. Da wir ja unter uns sind, kann ich es verraten:





Georg ist sogar nach wie vor noch Jungfrau. Okay, Bill und Gustav hatten zwar schon Sex, aber eben nicht viel öfter als zwei- oder dreimal (lacht). Das scheinen die Mädels zu merken, die halten sich irgendwie automatisch an mich.

Bill: Aber auch nur so lange ich mich zurückhalte (grinst).







Warum hältst du dich denn zurück?

Bill: Also bei mir ist das so, dass ich mich erst mal so richtig verlieben muss. Ein Mädchen muss mich so richtig umhauen, und das passiert halt nicht so leicht...

Du suchst die große Liebe?

Bill: Was heißt suchen? Ich glaube, die Traumfrau kann man nicht suchen. Die muss einem passieren. Und ich hoffe ganz doll, dass sie mir auch passiert





Tom: Kein Problem, das mit der Traumfrau. Ich suche sie und probiere sie alle aus, und da wird dann schon eine große Liebe für Bill dabei sein (grinst